Når sant skal sies...
 
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Jeg vil gi en stor hyllest
(Lagt på nett 30.09.2007)
 
Jeg vil gi en stor hyllest til alle arrangører der ute som gjør slik at publikum får høre god musikk!
 
En arrangør må alltid tenke langsiktig og ikke bare ”kjappe” penger. En god arrangør har en mening med arrangementet. Skal folk danse til musikken? Skal folk handle mat og drikke? Er det et ”tema” på arrangementet som for eksempel romjulsdans eller "Absolutt Danseband" som på Stena Line? Det tar tid å bygge opp et vellykket konsept.
 
Hva er så et vellykket konsept?
 
Publikum må for det første være i høysetet. En god arrangør lytter til publikum og spiller på lag med dem. Selv har jeg underholdt på dansegallaer hvor arrangøren først har spurt gjennom lokalavisen hvilke musikk publikum ønsker og deretter hatt avstemning blant orkestrene som ble foreslått. Det er så tilfredsstillende å opptre på et slikt arrangement hvor en vet at en er så inderlig ønsket av publikum. Kanskje ville enda flere danseglade oppsøke arrangement om de fikk være med å bestemme hvem og hva de skulle få høre på? Kanskje en god idé til flere arrangører?
 
Billettprisen må være overkommelig i forhold til hva folk føler de får igjen. Med andre ord "folkelige" priser. Det skal selvfølgelig koste å bli underholdt, men balansegangen her er hårfin. Tenk på hva operabilletten koster i forhold til hva publikum betaler. I operaen er billetten sterkt subsidiert og hvorfor skal det være forskjell på opera og folkelig musikk? De som tør å satse på folkelig musikk burde også få pengestøtte til arrangementet! Jeg syns det er forferdelig at ikke forskjellige sjangere kan likestilles der. Smaken er jo som baken – heldigvis delt. Hvorfor skal det da sitte noen og bestemme at en type musikk skal subsidieres og en annen ikke? Hvem har rett til å bestemme at min smak ikke er like mye verdt som din?
 
Tenk også hva et arrangement gir av ringvirkninger til infrastrukturen i lokalsamfunnet. Her tenker jeg på blomsterbutikken som leverer dekor til arrangementet, butikken som leverer mat og drikke, lokalavisen som får sine sårt tiltrengte annonsepenger, idrettslaget som stiller med vakthold,  hotellet, gjestgiveriet, campingplassen som får tilreisende overnattingsgjester etc. En kan si at mange, mange ”usynlige” hjelpere også lever godt på et vellykket arrangement.
 
Så er det idrettslaget som forhåpentligvis får overskudd i kassa for videre drift som kommer barn og unge til gode. Mine tanker går ofte til disse flittige frivillige som stiller opp gratis for laget de har tro på. Tidligere i år opptrådte Septimus og jeg for IL Sørfjell i Stueneshallen. Det var visstnok dansegalla nummer 21 for dette idrettslaget på bare få år. Jammen var de frivillige drillet i sine gjøremål. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene og alle viste hva de skulle gjøre. Vi hadde omentrent ikke fått utstyret i bussen før salen var ryddet og rengjort. Det kalles effektivitet!
 
En god arrangør er også en som tar vare på underholderen. Du verden så hyggelig det er å komme til en arrangør som stiller med nytraktet kaffe og hjemmelagede brødskiver. Jeg må innrømme at det har hendt jeg har ringt på vegne av hele orkesteret til en tidligere arrangør og spurt om det er mulig også denne gangen å få de deilige hjemmelagde fiskekakene til middag.
 
Har du en kommentar? Send gjerne en e-post
 
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Vi trenger flere damer!
(Lagt på nett 30.09.2007)
 
Vi trenger flere damer i bransjen! Jeg har alt for lenge vært eneste høne i haneflokken. Det begynner å se litt bedre ut, men dansebandsjangeren er mannsdominert så det suser! I mange år har flaggskipet Vikingarna vært symbolet på det ekte dansebandet. Fem - seks pent kledde menn med magebelte der oppe på scenen, og det var det.
 
Det er ikke bare på scenen at bransjen er dominert av menn. Hvor mange kvinnelige arrangører finnes for eksempel? Eller kvinner i bookingsbyråer? Vi jentene er nok i et trist mindretall, dessverre.
 
Det er med glede jeg konstaterer at flere jenter søker sjangeren. Det er bare å ta godt imot oss. Ikke bare fordi vi er jenter, men fordi det gjør sjangeren godt. Det gir mangfold, gjør bandene fargerike, gir en spennende sound, annerledes utseende og så videre.
 
Som en sjelden høne i haneflokken har jeg til tider følt at jeg måtte prestere så mye, mye mer enn det som ble forlangt av gutta. Det var risikabelt å stikke en feminin nese frem blandt alle disse mannfolka.
I dag ser jeg at det har gitt meg en enorm ballast som jeg kombinerer med ekte nordnorsk ”ståpåvilje”.
 
Da vi i Septimus ble kåret til Norges Danseband av Se & Hørs lesere i november 2005 var min umiddelbare reaksjon: Det umulige er ikke umulig - det tar bare litt lengre tid. Det var fantastisk å få den anerkjennelsen fra publikum og vi fikk 45 prosent av alle stemmene selv om 10 band var nominert!
 
Og til alle nykomlinger, spesielt jentene, stå på for sjangeren trenger dere! Det gjør sjangeren større, mangfoldig, annerledes og spennende. I den sammenheng vil jeg trekke frem Eikaas-søstrene. Fire flotte og flinke jenter på ett brett. Melodien "I en liten fiskehavn" blir spilt om og om og om igjen. Til glede for de aller fleste, men sikkert til forargelse for noen. De synger på dialekt, er seg sjøl og formidler gode melodier. Velkommen som nytt tilskudd i høneflokken!  
 
Etter lang fartstid på veien har jeg alltid vært en av gutta i orkesteret. Når vi i Septimus sjauer utstyr, rigger scene, setter opp lys og så videre så er det ærefullt at gutta kaller orkestert for Jonny & Septimus og ikke Jenny & Septimus. Da er jeg kanskje ikke så verst godtatt likevel?
 
Velkommen alle feminine nykomlinger. Dansebandsjangeren trenger dere! Vi sees på veien.
 
Har du en kommentar? Send gjerne en e-post
 
Jenny skriver med hjertet rett fra levra om det som opptar henne aller mest akkurat nå!